Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å tilbringe ferien på enn her på hytta i Valdres. Her finner jeg roen og nyter stillheten og naturinntrykkene. Det trengs når hverdagslivet til tider er vel hektisk og innholdsrikt.

Det er godt å leve i fred og ro i pakt med naturen. Man føler seg privilegert. Her om dagen satt jeg og spiste frokost, når plutselig to harer innfant seg ute på tunet. De lekte og koste seg i fri utfoldelse som den naturligste ting i verden. Det er ikke hverdagskost å få være vitne til slikt på nært hold. Hver morgen vekkes jeg av den liflige lyden av ku- eller sauebjeller i det fjerne. Roen. Helt ubetalelig.

Men i år tilbrakte jeg min første sommerferieuke i Oslo. Den ble brukt til å pleie nære vennskap og gamle forbindelser. Det er behøvelig når jeg for det meste befinner meg her i Valdres. Jeg hadde gode venner på besøk St Hansaften, og på grilling sist lørdag. Hver kveld i midtuken var jeg sammen med gamle kolleger og losjevenner. Torsdag var jeg på sommeravslutning med styret i idrettslaget jeg er med i. Tirsdag var jeg på kino med en av mine gamle venner og så den siste ‘Men in Black’ filmen. Den kan trygt anbefales. Fredag var jeg i familiebursdag.

Vi solgte barndomshjemmet vårt nylig, så signering av kontrakt stod også på programmet. Vi fikk omtrent som forventet pris for huset. Heldigvis var det en barnefamilie som kjøpte. Man selger med blandede følelser. Det skrev jeg utførlig om her for noen blogginnlegg siden En viktig dør i ens liv hittil blir lukket for alltid. Men det gjør tross alt godt å vite at huset vil bli tatt godt vare på, og at noen nye barn får sjansen til å la huset og dets omgivelser utgjøre en kulisse for en fantastisk barne- og ungdomstid.

Tilbake i Valdres er det som sagt å finne roen på hytta det dreier seg om. I år har jeg tenkt å gå en del i fjellet. Opphøret av de daglige lufteturene med hund har hatt en konsekvens. Livvidden tilsier noen tiltak. Bevegelse i fjellet får være ett av dem. Det er litt rart å være her helt alene. Uten hund. Regner med at det blir ny hund en dag. Men jeg må først få litt orden på min boligsituasjon. Med min del av salgssummen på konto, kan det forhåpentligvis åpnes nye muligheter. Både til å få et litt mer permanent sted å bo her i Valdres, og til å få et krypinn i Oslo. Man får litt mer for pengene i Valdres på boligfronten. Men det er færre objekter ute på markedet. Jeg var med og bød på en flott eiendom i Slidre her nylig. Nydelig utsikt mot Jotunheimen og Slidrefjorden, drøyt 330 m2 boflate, 4,5 mål tomt med utropspris på 2,9 millioner kroner. Det får man knapt en ettroms leilighet på Sagene for i Oslo for tiden. Vel. Den gikk for 3,2 millioner. Mye takket være min budgivning. Burde få provisjon sa jeg til megleren. Hun var ikke villig til å dele.

Jeg så en videosnutt på et eller annet sosialt medium her om dagen, der syriske flyktninger ble spurt om å beskrive hva «hjem» er. Det var ganske rørende, og noe jeg kunne relatere meg til. «Du er ingenting uten et hjem», «hjemmet ditt beskriver hvem du er», «hjemmet ditt er en del av din identitet» var noen av utsagnene som kom frem. I og med at jeg ikke eier en bolig i øyeblikket, og bruker en del tid og energi på å planlegge hvor jeg skal plassere alle eiendelene mine etter at huset skal overleveres, kan jeg relatere meg til det å være en flyktning.

For øvrig følger jeg med på nyheter med et halvt øye, også i ferien. Det ble nylig offentlig at Peab overtar YITs asfalt- og pukkvirksomhet i Norden. https://www.byggfakta.no/peab-vokser-i-norden-151184/nyhet.html 1700 ansatte får ny arbeidsgiver. Jeg sender noen medlidende tanker til mine gamle kolleger i YIT. De har gjennomlevd noen år med stadige brutale og hjerteløse endringer som følge av sin arbeidsgivers måte å drive «business» på. Dessverre fundert på manglende forretningsmessig forståelse. Peabs oppkjøp vil utgjøre nok en omfattende forandring. Jeg får håpe Peab har en god plan, og at ting blir bedre under Peab paraplyen. Men tør ikke å tro helt på det før jeg ser tydelige tegn som tilsier det. Alt som har kommet fra den kanten har ikke vært tillitvekkende heller.

Vel. Da får jeg si som Else pleier å si avslutningsvis i «The Kåss Furuseths»; «vi lar det bli siste ord». Fortsatt god sommer.

<a href=»http://blogglisten.no/blogg/sofaorakelet.wordpress.com/»><img src=»//blogglisten.no/img/blogglisten.png» alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»//hits.blogsoft.org/?eid=3467″ />