Jeg tilbringer helgen på hytta i Valdres. Min søster, svoger og jeg. Det er vanligvis fint på hytta en helg i månedsskiftet mai/juni. Når skogen gis et lysegrønt skjær i det bladene springer ut på bjerkene og grantrærne får nye skudd og noe som en vakker dag skal bli kongler.

Når jeg trakk gardinene til side på soverommet i dag tidlig hadde landskapet i tillegg fått et hvitt skjær over seg. Det bebudede regnet i natt hadde delvis kommet som sne. Slikt skjer jo av og til i Valdres’ fjellandskap selv om det står juni i kalenderen.

Sneen ble borte i løpet av formiddagen. Som seg hør og bør. I fjor hadde vi en fantastisk sommer. Varm, solrik og tørr. Ikke fantastisk for bøndene riktignok. De fikk ikke dyrket nok fór til husdyrene sine, og mange måtte slakte ned besetningene i større grad enn de ville ha gjort om sommeren hadde artet seg mer normal fra værgudenes side.

Jeg tenker at årets sommer nok ikke kommer til å bli like varm, tørr og solrik som sin forgjenger. Vi er tross alt i Norge. Her kommer ikke de gode somrene i par. Nei, naturen ordner opp på egne vegne tenker jeg. Isbreene som minket i fjor, vil vokse til igjen i år. Vekstene som tørket ut får en bedre sjanse til å komme tilbake i år. Insektene likeså.

Dette var bakteppet for at følgende replikk falt i løpet av frokosten, «det er ikke lett å være Gud». Han har sannelig mye å passe på om alt skal gå rett for seg.

Noe de av oss som fikk gjenoppleve Jim Carreys gestaltning av journalisten Bruce i filmen «Bruce Almighty» fikk konstatert her forleden kveld, cred til TV2. Journalisten Bruce får en ny sjanse til å leve av selveste Gud. Ikke bare leve som et vanlig menneske. Men overta Guds evner og ta Guds rolle mens Gud selv reiser på ferie. Bruce faller nok for fristelsen til å oppfylle egne ønsker og behov før Guds mer samfunnsmessige ansvar blir prioritert. Han sørger for at bikkja evner å tisse i vannklosettet som den naturligste ting i verden. Og en regntung kveld blir gjort om til en kveld med vakkert måneskinn som perfekt kulisse for en romantisk kveld med dama. Blant annet.

Det er ikke lett å være Gud. Enkelte tror de er det. De fleste av dem er sperret inne på mentalsykehus. Mens andre har blitt politikere. Historiebøkene er fulle av anekdoter om politikere som tenkte at de hadde overmenneskelige evner, og lot seg dyrke nærmest som Guder. Hitler, Stalin, Ghadaffi, Mao Zedong, Eric Honecker, Fidel Castro, Kim Jong-un, Pol Pot, Saddam Hussain og Djengis Khan for å nevne noen. De levde i sus og dus mens deres folk levde i armod. Og etterlot sine land i kaos og ruiner etter sin død. Kim Jong-un er riktignok ikke død enda da. Men ‘point taken’ regner jeg med.

Demokratiske dyder stod ikke i høysetet når de nevnte herrer hadde makten. Demokrati ble sett på som et hinder mot å få utrettet nødvendige saker og ting raskt. Liksom byråkratier ses på med en følelse av avmakt av alle oss som har drømmer og ønsker om å utrette viktige ting.

Men vi trenger ikke å gå lengre enn til et norsk kommunevalg som er under oppseiling. Politikere som vil redde verden er blitt en latterlig floskel. Som Karpe bygger ytterligere komikk til i en av sine mange gode sangtekster. Men folk går på limpinnen. Igjen og igjen. Selv på Fagernes ble det arrangert protestaksjon for klimasaken i går. Jeg hørte bråket på gaten på kontoret i går og så toget på litt avstand. Min første innskytelse var at dette var en protest mot nedleggelse av Schibsteds callsenter på Fagernes der 120 arbeidstakere får fyken. Topp nyhetssak på Dagsrevyen dagen før. Men neida. Her var det barn og unge som ble ledet til å rope ut sin hjertens mening under dekke av å kjempe miljø- og klimakampen.

Jeg er Gud. Men jeg trenger hjelp til å redde verden. Det eneste du trenger å gjøre er å dytte en papirlapp med mitt navn på i en stemmeurne nær deg 9. september. Så skal du få være i fred de nærmeste fire år. Ikke tenk på arbeidsplasser. Ikke tenk på økonomi. Ikke tenk på lønnsomhet. Ikke tenk på levestandard. Det ordner seg. Bare stem på meg.

Det ække lett å være Gud. Ække lett å multitaske. Men det er livsfarlig å ta en ting av gangen som folk flest uten å se helheten. Det er livsfarlig å leve. Velkommen til jorden. Det er fint her så lenge det varer.