Norge er et land for spesielt interesserte. I dagens avis står det å lese om et nytt væpnet ran. Denne gang av en pengetransport. For anledningen på Aker Brygge. Men det ble med forsøket. Alle de tre ranerne ble etter kort tid arrestert av politiet, med ransutbyttet i god behold. Den profilerte norske pornoskuespilleren Rocco varslet politiet etter å ha observert hendelsene fra sin leilighet. Midt under innspillingen av en ny pornofilm. Klokken var 01.30 på natten.

Avisene er ikke snaue i å konstruere nyheter, i sin higen etter løssalgsopplag. Som om de ikke har nok skikkelige nyheter å ta av.

Norge anno 2004. Året som går inn i norgeshistorien som det året to av Munchs hovedverk; ”Skrik” og ”Madonna”, ble stjålet i et væpnet tyveri på Munchmusèet. Midt i åpningstiden gikk tyvene bare rett inn, hektet maleriene ned fra veggen, og gikk ut igjen med maleriene under armen. Den eneste vakten som kom i deres vei, ble enkelt satt ut av spill. Besøkende stod lamslåtte og så på. Hadde noe tilsvarende skjedd i Louvre, ville nok den franske innenriksministeren ha måttet gå fra sin stilling. Kulturnasjonen Frankrike har ikke kulturminister. Men de sikrer sine kulturskatter på en måte som virker.

Vi nordmenn er et naivt folkeferd, som tror vi kan komme all verdens ondskap til livs med lutter godvilje. Og om ikke det går, ihvertfall med et stortingsvedtak eller to. Bevilgningene til politiet skjæres ned i den grad at enkelte politikamre selger politibiler til fordel for utbetalinger av overtidslønn. Og når politiet tar to bankranere på fersken på Jessheim, og i en opphetet situasjon skyter dem i bena, får de kjeft for uforstand i tjenesten.

Statsbudsjettet er en stadfestelse av den norske folkesjela. Grovt sett kan man si at de pengene som ikke saltes ned i Oljefondet, går til trygdeutbetalinger. Mens industrien og skolevesenet går for lut og kaldt vann, og Forsvarets båter ligger til kai for å spare penger, kjøper staten aksjer i Ford Motor Company. Og i Philip Morris. Det er nok mer fremtidsrettet. Enn skolen? Et annet sted i avisen står det å lese at Ford, idet de peker nese til Aurskog-Høland, ønsker å destruere 400 elektriske Think-biler. At Philip Morris faktisk produserer tobakk, som det ikke er lov til å nyte på norske restauranter, synes ikke engang å plage KrF nevneverdig. I Norge er parodi en del av den politiske hverdag. Høybråten hevder i et intervju at ”det er totaliteten i politikken som teller”. Det syntes han nok hørtes fint ut.

Apropos trygdeutbetalinger; Mulla Krekar ser ut til å trives godt i Norge. Han er utvist, og måtte ut innen midten av september. Men han har ingen tro på at han trenger å reise ut av landet av den grunn. Den som har vært nærmest å lempe ham ut, var formodentlig Shabana Rehman. Hun tok et realt tak i ham på Smuget her på forsommeren., og løftet ham opp. Men den gamle krigeren parerte. Hadde Smuget for anledningen ligget på Svinesund, og ikke i Rosenkrantzgt., hadde det kanskje gått. En fascinerende tanke. Men Mullaen hadde sikkert ikke villet bli med til Svinesund. Han foretrekker sau. ”Ingen røk uten ull”, heter det jo som kjent der i gården.

Men – spøk til side. Det er mye bra i Norge, som det sjelden og aldri fokuseres på i norske medier. Den norske kulturarven lever i beste velgående utover bygdene. Og norsk natur er best i verden. Og bare ligger der i påvente av å bli nydt. Norsk næringsliv disponerer bedre kompetansemessige ressurser enn noensinne. Renten er lav, pengeverdiene i omløp er høye, og alt ligger til rette for å investere i gode prosjekter. Det er mye å glede seg over. Selv om et helt annen inntrykk siger inn ved å bla igjennom avisen. Jeg vurderer å si opp avisabonnementene mine

God jul.